Yrkesskade

Søk

Hjemmel: Lov om Yrkesskadeforsikring 1989 og Krp. Reg. Res. 21.12.1990 § 2-2 og kapittel 3.

INNHOLD

I. Menerstatning

Mènerstatningen beregnes etter skadelidtes alder på skadetidspunktet og folketrygdens grunnbeløp på oppgjørstidspunktet.

Medisinsk invaliditetsgrad fastsettes som etter yrkesskadeforskriften, Forskrift om beregning av menerstatning ved yrkesskade, 1997 nr. 373 Beregningen skjer i medhold av Krp. Reg. Res. 21.12.1990 kapittel 4.

G = Folketrygdens grunnbeløp på oppgjørstidspunktet.

Alder = Alder på tidspunktet for skaden.

Er skadelidte 45 eller 46 år utgjør mènerstatningen grunnerstatningen. For hvert år skadelidte er over 46 år gjøres et fradrag på 2% av grunnerstatningen. Erstatningen skal utgjøre minst 50% av grunnerstatningen.

For hvert år skadelidte er yngre enn 45 år forhøyes erstatningen med 2 % av grunnerstatningen.

II. Påført inntektstap

Påført inntektstap frem til oppgjørstidspunkt erstattes individuelt. Beregnet nettotap tillegges skatt, - bruttofisering, samt renter slik som ved personskade.

III. Fremtidig inntektstap

Fremtidig inntektstap er standardisert. Erstatningen avhenger av inntekt i året før skaden, alder på oppgjørstidspunktet, ervervsmessig uførhetsgrad og grunnbeløp på oppgjørstidspunktet.

Inntekt i året før skaden

G = Folketrygdens grunnbeløp på oppgjørstidspunktet.
g = Folketrygdens grunnbeløp pr. 1. januar det år inntekten er opptjent.

Alder

Alder = Alder på oppgjørstidspunktet.
Er skadelidte 45 eller 46 år utgjør erstatningen grunn-erstatningen.
For hvert år skadelidte er over 46 år gjøres et fradrag på 5 %.
Erstatningen skal utgjøre minst 10 % av erstatningen.
Er skadelidte 35 - 44 år forhøyes erstatningen med 3,5 % for hvert år yngre enn 45 år.
Er skadelidte 34 år eller yngre, forhøyes erstatningen for hvert år yngre enn
35 år med 2,5 %. I tillegg forhøyes erstatningen med 35 % av grunnerstatningen.

Ervervsuførhet

Erstatningen reduseres ved delvis tap av ervervsevne.

Var skadelidte før skaden minst 50% ervervsufør kan erstatningen utmåles etter Skadeserstatningsloven § 3-1.

Hvor ervervsevnen er redusert for en poriode kom flertallet, dissens 3-2, i avgjørelsen i Rt. 2004 s. 8 til at det samlede inntektstap måtte fordeles på alle år frem til normal pensjonsalder. Mindretallet ville beregne erstatningen etter reglene i Skadeserstatningsloven § 3-1.

IV. Fremtidige utgifter

Årlige fremtidige utgifter kapitaliseres etter en faktor som avhenger av skadelidtes alder ved oppgjør.

Alder = Alder på oppgjørstidspunktet.

Fremtidige engangsutgifter erstattes etter individuell beregning.

Ved avgjørelsen i Rt. 1998 s. 1916 Martinsen-dommen la flertallet til grunn at redusert evne til arbeid i hjemmet skal erstattes som fremtidig inntektstap i yrkesskadetilfellene, ikke som utgift.

Motsatt ved utmåling etter Skadeserstatningsloven, jfr. Rt 2000 s. 441 Kåsa-dommen.

V. Renter

Det beregnes ikke renter av standarderstatningen. Enkelte forsikringsvilkår kan imidlertid inneholde rentebestemmelser.

Renter etter morarenteloven på påført inntektstap regnes fra 1. juli i tapsåret, men tidligst 1 måned etter at melding om skadetilfellet er sendt forsikringsselskapet.

Renter etter morarenteloven på påførte utgifter regnes fra en måned etter at krav om dekning av utgiftsposen er sendt forsikringsselskapet.

VI. Tilleggserstatning

Skadelidte som ikke får ytelser ved yrkesskade etter Folketrygdloven kap. 13, kan kreve tilleggserstatning. Denne fastsettes slik at skadelidte settes i samme stilling som om slike ytelser var tilstått.

VII. Årsakssammenheng

I utgangspunktet er det de samme årsaksregler som gjelder for yrkesskade som for erstatning etter Skadeserstatningsloven. I Rt 2000 s. 1614 Passiv røyking er det bl. a. uttalt "Jeg understreker at når en skade skyldes flere samvirkende årsaksfaktorer, skal ikke ansvaret fordeles forholdsmessig mellom de ulike årsaksfaktorene, jf. Rt-1992-64, Rt-1999-1473 og Rt-2000-915. Men dersom årsaksfaktorene kan tilbakeføres til forskjellige ansvarlige skadevoldere, oppstår det et solidaransvar, jf. skadeserstatningsloven §5-3. Dersom man ved oppgjør etter yrkesskadeforsikringsloven skulle fravike dette grunnprinsippet, måtte det kreve positive holdepunkter i loven eller forarbeidene. Men etter min mening forutsetter lovens forarbeider tvert om at det også gjelder i denne sammenheng: Bevisregelen i §11 annet ledd begrunnes blant annet i at det kan være flere mulige årsaker til en sykdom, men det antydes overhodet ikke at det da kan bli tale om en forholdsmessig fordeling, jf. Ot.prp.nr.44 (1988-1989) side 58-59. Departementet synes klart å forutsette at en eventuell reduksjon må skje med hjemmel i medvirkningsbestemmelsen i §14."

I Rt. 2003 s. 338, Dykker-dommen ble forsikringsselskapet ansvarlig for hele skadelidtes tap til tross for at det også var andre årsaksfaktorer inne i bildet som var knyttet til skadelidtes egen person.

Om forholdet til trygdemyndighetenes avgjørelser er det i Ot.prp.nr.44 1988-1989 uttalt på side 56 bl.a. "En vil imidlertid peke på at det i praksis vil bli - og bør bli -lagt stor vekt på trygdemyndighetenes standpunkt til om skaden berettiger til stønad etter folketrygdlovens kap. 11. Riktignok formuleres avgrensningskriteriene noe forskjellig i ftrl kapittel 11 og utvalgets lovutkast. Trygdemyndighetenes standpunkt vil likevel ha en viss konfliktforebyggende virkning. Utvalget finner det riktig at en på denne måten tilstreber en praksis som ligger nær opp til trygdemyndighetenes."

Arbeidsulykke

Rt. 2005 s. 1757 Skyggekjennelsen. I tilfeller hvor arbeidstaker på grunn av vanskelig arbeidsstilling eller av andre grunner utsettes for ekstraordinær belastning eller påkjenning, kan det ikke stilles noe tilleggskrav om ytre hending, jf folketrygdloven §13-3 andre ledd andre punktum.

Rt. 2006 s.1642 Fotballspillerdommen. Høyesterett anså hendelsen spilleren ble utsatt for å atskille seg markert fra spillets ordinære gang, og at den hadde et betydelig skadepotensiale. Skaden måtte da anses som en arbeidsulykke etter folketrygdloven §13-3 annet ledd.

Rt. 2007 s. 1004 Palledommen. Pakkeriarbeider fikk en smell i ryggen under arbeid med stabling av paller. Ikke yrkesskade. Uttalt at - Pallene er heller ikke så tunge at vekten i seg selv kan kvalifisere til å anse skade ved løft av slike paller som yrkesskade. Som tidligere nevnt, veier de vanligvis mellom 23 og 25 kg. Totalt var det bare tale om 7-8 paller. Jeg finner ikke grunn til å gå nærmere inn på dette, da den oppsamling av paller som medførte at de måtte stables i en samlet operasjon ved avslutningen av kveldsskiftet, uansett må være et for lite avvik fra normal arbeidsprosedyre til at den skal kunne bevirke at hendelsen må betraktes som arbeidsulykke.

Adekvans

Rt. 1997 s. 1 Rossnes-dommen Ikke adekvat årsakssamenheng.

Rt. 2001 s. 320 Nilsen-dommen Psykisk skade etter trafikulykke var erstatningsmessig.

Rt. 2007 s.158 Ikke adekvat årsakssamenheng ved psykisk skade. Det sentrale særtrekk ved adekvansvurderingen i forbindelse med denne skaden, og som skiller den fra det som var tilfelle i Rt-2001-320, er at den ikke har direkte tilknytning til selve ulykken. Ulykken er her en indirekte skadeårsak. Det er skadelidtes egen forestilling og forklaring på sine plager, der disse hele tiden henføres til ulykken, som gjør at denne bidrar til skadeutviklingen. Dette gir skaden et klart indirekte og avledet preg i forhold til ulykken, noe som taler mot å la skaden bli omfattet av bilansvaret. Avgjørende for meg har imidlertid vært at når sykdomsutviklingen i vesentlig grad har sin bakgrunn i en adferd i strid med klare og gjentatte medisinskfaglige råd, er dette en utvikling som A, slik Weisæth uttrykker det, selv må bære et vesentlig ansvar for. Når motivasjonen for denne adferden i alle fall for en del synes å ha vært utsikten til å oppnå en betydelig erstatningsutbetaling, er det et ytterligere moment som gjør det lite rimelig at skadevolder skal dekke skaden.

Trygdererttigheter

For å oppnå trygdererttigheter gjelder imidlertid hovedårsakslæren. Se Rt 2005 s. 495 Røyking. Kvinne hadde fått lungekreft etter i lengre tid både å ha røykt selv og vært utsatt for passiv røyking under arbeidet. Spørsmålet i saken var om sykdommen i sin helhet kunne godkjennes som yrkesskade. Høyesterett forsto folketrygdloven §13-4 annet ledd bokstav d slik at betingelseslæren i erstatningsretten ikke er innført ved godkjenning av yrkessykdom som yrkesskade. Da den passive røykingen ikke ble ansett å være hovedårsaken til lungekreften, ble yrkessykdommen ikke i sin helhet godkjent som yrkesskade. Årsaksspørsmålet for behandlingsutgifter ble behandlet i HR. 13.06.2006 Uttalt at "Jeg er blitt stående ved at folketrygdloven § 5-25 første ledd første punktum må forstås slik at det er et vilkår for å få dekket utgifter at behandlingen hovedsakelig eller i det vesentlige skyldes yrkesskadeplager. Det gjelder med andre ord et hovedårsaksprinsipp. Men jeg finner grunn til å bemerke at Trygderetten i sin alminnelighet ved praktisering av årsakskravet her synes å ha sett hen til karakteren av de stønadskrav som behandles, og det er etter mitt syn ikke foranledning til at Trygderetten skal legge om denne praksis i mer restriktiv retning."

VIII. Etteroppgjør, Foreldelse m.v.

Etteroppgjør

Vesentlige endringer i uføregrad og/eller medisinsk invaliditet gir krav på etteroppgjør. Krav må fremsettes innen fem år etter at oppgjøret var avsluttet. Differansen mellom nytt og tidligere oppgjør. G på det nye oppgjørstidspunkt.

Foreldelse

Rt. 2000 s. 1338 Foreldelse av krav på yrkesskadeerstatning.

Konstatering

Rt. 2000 s. 70 Iversendommen Konstateringstidspunktet.

IX. Teknisk

Menerstatning

Skadelidtes alder på skadetidspunktet og grunnbeløp på oppgjørstidspunkt avhenger av hva som er inntastet under forutsetninger. Angi medisinsk invaliditetsgrad.

Fremtidig inntektstap

Tast inn skadelidtes inntekt i året før skadeåret, ervervsmessig - uførhet og årlig fremtidig utgift.

Skadelidtes alder på oppgjørstidspunktet hentes fra inntasting under forutsetninger.

Fremtidige utgifter

Tast inn årlig fremtidig utgift. Erstatningen kapitaliseres etter standardforskriften.

Fremtidig engangsutgift angis i ugiftspost, beløp, samt i hvilket år utgiften pådras. Utgiften tillegges skatteulempe, og legges til i beregningen. De høyesterettsavgjørelser om skatteulempe som vi har, gjelder årlige fremtidige tap, og gir således liten veiledning ved engangsposter. Skatteulempen på en engangspost som ligger langt frem i tid, kan bli meget høy.