HAMMURABIS LOV
Da Marduk (Babylons Gud) sendte meg for å styre folket og bringe hjelp til landet, etablerte jeg lov og rettferdighet på landets språk og fremmet folkets velferd. Jeg bestemte:
1. Hvis en mann kommer med en anklage mot en annen mann og anklager ham for drap, men ikke kan bevise det, skal anklageren drepes.
2. Hvis en mann har anklaget en annen for å trollbinde ham, men ikke har bevist det, skal den anklagede gå til den hellige elv, han skal stupe i den hellige elv, og hvis den hellige elv skal erobre ham, han som anklaget han skal ta sitt hus i eie. Hvis den hellige elv viser sin uskyld og han blir frelst, skal hans anklager bli drept.
3. Hvis en mann avlegger falskt vitne i en sak, eller ikke bekrefter vitnesbyrdet han har gitt, hvis det er en sak som involverer liv, skal den mannen drepes.
4. Avlegger en mann falsk vitne om korn eller penger, skal han selv bære straffen som er ilagt i saken
5. Hvis en dommer behandler en sak, ta en avgjørelse og fremlegg dommen skriftlig; dersom senere feil kommer til syne i hans avgjørelse, og det er hans egen skyld, skal han betale tolv ganger den boten han har satt i saken, og han skal offentlig fjernes fra dommerbenken, og aldri mer skal han sitte der å avsi dom.
6. Dersom noen stjeler eiendommen til et tempel eller gården, skal han drepes, og også den som mottar det stjålne fra ham, skal drepes.
7. Dersom noen kjøper av en annen manns sønn eller slave, uten vitner eller kontrakt, sølv eller gull, en slave eller en slave, en okse eller en sau, et esel eller noe annet, eller om han tar over det, han regnes som en tyv og skal drepes.
8. Dersom noen stjeler storfe eller sauer, eller et esel, eller en gris eller en geit, om det tilhører en gud eller for gården, skal tyven betale tretti ganger for det; hvis de tilhørte en frigjort mann av kongen, skal han betale ti ganger; hvis tyven ikke har noe å betale med, skal han drepes.
9. Hvis noen mister en gjenstand og finner den i en annens besittelse: hvis den personen i hvis besittelse tingen er funnet sier "En kjøpmann solgte den til meg, jeg betalte for den før vitner", og hvis eieren av Når det står: «Jeg vil bringe vitner som kjenner min eiendom!» så skal kjøperen bringe kjøpmannen som solgte den til ham, og vitnene han kjøpte den for, og eieren skal føre vitner som kan identifisere eiendommen hans. Dommeren skal granske deres vitnesbyrd - både av vitnene som prisen ble betalt for, og av vitnene som identifiserer den tapte gjenstanden under ed. Kjøpmannen viser seg da å være en tyv og skal drepes. Eieren av den tapte gjenstanden mottar eiendommen sin, og den som kjøpte den mottar pengene han betalte fra boet til kjøpmannen.
10. Dersom kjøperen ikke bringer kjøpmannen og vitnene han kjøpte gjenstanden for, men dens eier bringer vitner som identifiserer den, da er kjøperen tyven og skal drepes, og eieren mottar den tapte gjenstanden.
11. Hvis eieren ikke tar med vitner for å identifisere den tapte gjenstanden, er han en ugudelig gjerningsmann, han har forført, og skal drepes.
12. Hvis vitnene ikke er tilstede, skal dommeren sette en grense ved utløpet av seks måneder. Hvis vitnene hans ikke har møtt innen seks måneder, er han en ugjerningsmann, og skal bære boten for den verserende saken.
14. Dersom noen stjeler en annens mindreårige sønn, skal han drepes.
15. Dersom noen tar en trell eller en slave fra hoffet, eller en trell eller en slave av en frigjort mann, utenfor byportene, skal han drepes.
16. Dersom noen mottar inn i sitt hus en løpsk mannlig eller kvinnelig slave fra hoffet, eller av en løslatt, og ikke bringer den ut ved offentlig kunngjøring av major domus, skal husets herre drepes.
17. Dersom noen finner flyktige slaver eller slaver på utmark og fører dem til sine herrer, skal slavenes herre betale ham to sekel sølv.
18. Hvis slaven ikke vil oppgi mesterens navn, skal finneren bringe ham til palasset; en videre undersøkelse må følge, og slaven skal returneres til sin herre.
19. Hvis han holder slavene i huset sitt, og de blir fanget der, skal han drepes.
20. Hvis slaven som han fanget, løper fra ham, da skal han sverge til slavens eiere, og han er fri for all skyld.
21. Hvis noen bryter et hull inn i et hus (bryter seg inn for å stjele), skal han drepes foran det hullet og begraves.
22. Dersom noen begår et ran og blir tatt, da skal han drepes.
23. Dersom røveren ikke blir tatt, da skal den som ble ranet, kreve under ed størrelsen av hans tap; da skal fellesskapet, og . . . på hvis grunn og territorium og i hvis domene det var, erstatte ham for varene som ble stjålet.
24. Dersom personer blir stjålet, skal fellesskapet og . . . betale én mina sølv til deres slektninger.
25. Hvis det bryter ut ild i et hus, og en som kommer for å slukke det, kaster øye på eiendommen til husets eier og tar eiendommen til husherren, skal han kastes i den samme ilden.
26. Dersom en høvding eller en mann (menig soldat), som har fått ordre om å gå på kongens landevei for krig, ikke går, men leier en leiesoldat, dersom han holder tilbake erstatningen, da skal denne offiseren eller mannen drepes , og den som representerte ham, skal ta hans hus i besittelse.
27. Hvis en høvding eller mann er blitt satt til garnisontjeneste, og hvis hans åker og hage blir gitt til en annen og han tar besittelse, hvis han vender tilbake og når sitt sted, skal hans åker og hage være vendte tilbake til ham, skal han overta det igjen.
28. Er en høvding eller en mann blitt satt til garnisontjeneste, og har en sønn i stand til å utføre sin offisielle plikt, skal åkeren og hagen gis til ham, og han skal utføre sin fars plikt.
29. Hvis sønnen hans ennå er ung og ikke kan ta i eie, skal en tredjedel av åkeren og hagen gis til hans mor, og hun skal oppdra ham.
30. Dersom en høvding eller en mann forlater sitt hus, sin hage og åker og leier det ut, og en annen tar hus, hage og åker i besittelse og bruker det i tre år: dersom den første eieren kommer tilbake og krever sitt hus, hage og åker, det skal ikke gis til ham, men den som har tatt det i eie og brukt det, skal fortsette å bruke det.
31. Hvis han leier det ut i ett år og så kommer tilbake, skal huset, hagen og åkeren gis tilbake til ham, og han skal overta det igjen.
32. Hvis en høvding eller en mann blir tatt til fange på "Kongens vei" (i krig), og en kjøpmann kjøper ham fri, og fører ham tilbake til hans sted; hvis han har midler i huset sitt til å kjøpe sin frihet, skal han kjøpe seg fri: hvis han ikke har noe i huset sitt som han kan kjøpe seg fri med, skal han kjøpes fri av sitt fellesskaps tempel; hvis det ikke er noe i templet å kjøpe ham fri med, skal retten kjøpe ham frihet. Hans åker, hage og hus skal ikke gis for kjøp av hans frihet.
33. Hvis enten en guvernør eller en prefekt har tilegnet seg korvéen (jordleie) til sitt eget bruk, eller har akseptert og sendt til kongens tjeneste en innleid stedfortreder i hans sted, skal denne guvernøren eller prefekten avlives.
34. Hvis enten en guvernør, eller en prefekt, har tilegnet seg eiendommen til en avgiftsmester, har leid ham ut, har ranet ham med overlegenhet under en rettssak, har tatt lønnen som kongen ga ham, den sysselmannen, eller prefekt, skal avlives.
35. Dersom noen kjøper storfeet eller sauene som kongen har gitt til høvdingene av ham, mister han pengene sine.
36. Åkeren, hagen og huset til en høvding, til en mann, eller til en som skal slutte med leie, kan ikke selges.
37. Hvis noen kjøper åkeren, hagen og huset til en høvding, en mann eller en som skal slutte med leie, skal hans salgstavle brytes (erklæres ugyldig) og han mister pengene sine. Åkeren, hagen og huset vender tilbake til sine eiere.
38. En høvding, mann eller en som skal slutte med leie kan ikke tildele sin eiendomsperiode på åker, hus og hage til sin kone eller datter, og han kan heller ikke tildele det for en gjeld.
39. Han kan imidlertid tildele en åker, hage eller hus som han har kjøpt, og har som eiendom, til sin kone eller datter eller gi det for gjeld.
40. Han kan selge åker, hage og hus til en kjøpmann (kongelige agenter) eller til enhver annen offentlig tjenestemann, kjøperen holder åker, hus og hage for bruken av det.
41. Hvis noen gjerder i åkeren, hagen og huset til en høvding, mann eller en som er underlagt utleie, og gir dem det; hvis høvdingen, mannen eller en som skal slutte å leie, vender tilbake til åkeren, hagen og huset, blir de palingene som ble gitt ham, hans eiendom.
42. Dersom noen tar over en åker for å dyrke den og ikke får høste av den, skal det bevises at han ikke har gjort noe arbeid på åkeren, og han skal levere korn, slik som hans neste har oppdrettet, til åkerens eier. .
43. Dersom han ikke dyrker åkeren, men lar den ligge brakk, skal han gi korn som sin nestes til markeieren, og åkeren som han lot ligge brakk, skal han pløye og så og vende tilbake til eieren.
44. Dersom noen tar over en ødemark for å gjøre den dyrkbar, men er lat og ikke gjør den dyrkbar, skal han pløye brakken i det fjerde året, harve den og dyrke den og gi den tilbake til dens eier, og for hver ti gan (et mål på areal) skal det betales ti gur korn.
45. Hvis en mann leier åkeren sin til jordbearbeiding for en fast leie, og får husleien av åkeren sin, men dårlig vær kommer og ødelegger høsten, faller skaden på jordfreseren.
46. Får han ikke fast leie for åkeren sin, men leier den på halv eller tredjedel av avlingen, skal kornet på åkeren fordeles forholdsmessig mellom jordfreser og eier.
47. Hvis jordfreseren, fordi han ikke har lykkes det første året, har fått jorda bearbeidet av andre, kan eieren ikke gjøre innsigelse; marken er dyrket og han får avling etter avtale.
48. Hvis noen skylder en gjeld for et lån, og en storm legger kornet på kne, eller høsten mislykkes, ellerkornet vokser ikke på grunn av vannmangel; det året trenger han ikke gi sin kreditor noe korn, han vasker gjeldstabletten i vann og betaler ingen husleie for dette året.
49. Dersom noen tar penger fra en kjøpmann og gir kjøpmannen en åker som kan dyrkes for korn eller sesam og beordrer ham til å plante korn eller sesam på åkeren og høste avlingen; Hvis dyrkeren planter korn eller sesam på åkeren, skal korn eller sesam som er på åkeren ved innhøstingen tilhøre åkerens eier, og han skal betale korn som leie for pengene han mottok fra kjøpmannen, og dyrkarens levebrød skal han gi til kjøpmannen.
50. Gir han en dyrket kornåker eller en dyrket sesamåker, skal korn eller sesam i åkeren tilhøre åkerens eier, og han skal gi kjøpmannen tilbake pengene som leie.
51. Har han ikke penger å betale, da skal han betale i korn eller sesam i stedet for pengene som leie for det han fikk av kjøpmannen, etter kongelig takst.
52. Dersom jordbrukeren ikke planter mais eller sesam i åkeren, svekkes ikke skyldnerens kontrakt.
53. Hvis noen er for lat til å holde sin jor i god stand, og ikke holder den; hvis da demningen knekker og alle åkrene blir oversvømmet, da skal den i hvis demning bruddet skjedde, selges for penger, og pengene skal erstatte kornet som han har ødelagt.
54. Hvis han ikke er i stand til å erstatte kornet, så skal han og hans eiendeler deles mellom bøndene hvis kornet han har oversvømmet.
55. Dersom noen åpner sine grøfter for å vanne sin avling, men er uforsiktig, og vannet oversvømmer sin nestes åker, da skal han betale sin neste korn for hans tap.
56. Hvis en mann slipper inn vannet, og vannet flyter over sin nestes plantasje, skal han betale ti gur korn for hver ti gan land.
57. Dersom en gjeter, uten tillatelse fra markeieren og uten at saueeieren vet det, slipper sauene inn på en åker for å beite, da skal markeieren høste sin avling, og hyrden , som hadde beitet sin flokk der uten tillatelse fra eieren av åkeren, skal betale eieren tjue gur korn for hver ti gan.
58. Dersom en gjeter, etter at flokken har forlatt beitemarken og blitt sperret inne i fellesfolden ved byporten, slipper dem inn på en åker og de beiter der, skal denne gjeteren ta marken i besittelse som han har latt beite. på, og ved innhøstingen må han betale seksti gur mais for hver ti gan.
59. Hvis noen, uten at eieren av en hage vet det, feller et tre i en hage, skal han betale en halv mina i penger.
60. Dersom noen gir en åker til en gartner, for at han skal plante den som hage, om han arbeider med den og tar vare på den i fire år, i det femte året skal eieren og gartneren dele den, eier tar ansvar.
61. Dersom gartneren ikke har fullført utplantingen av åkeren, og etterlater en del ubrukt, skal denne tildeles ham som hans.
62. Hvis han ikke planter åkeren som ble gitt ham som hage, hvis det er dyrkbar jord (for korn eller sesam), skal gartneren betale eieren avlingen av åkeren for de årene han lot den ligge brakk , i henhold til produktet fra nabofeltene, sett feltet i dyrkbar tilstand og returner det til eieren.
63. Hvis han forvandler ødemark til dyrkbar jord og gir den tilbake til eieren, skal denne betale ham for ett år ti gur for ti gan.
64. Dersom noen overlater hagen sin til en gartner for å arbeide, skal gartneren betale sin eier to tredjedeler av hagens avling, så lenge han har den i besittelse, og den andre tredjedelen skal han beholde.
65. Dersom gartneren ikke jobber i hagen og produktet faller av, skal gartneren betale i forhold til andre nabohager. [Her mangler teksten mellom 65 og 100, hugget ut på tavlen]
100. . . . renter for pengene, så mye som han har mottatt, skal han gi en lapp for det, og den dagen, når de gjør opp, betale til kjøpmannen.
101. Hvis det ikke er noen merkantile ordninger på stedet hvor han gikk, skal han overlate hele beløpet som han mottok hos megleren for å gi til kjøpmannen.
102. Hvis en kjøpmann overlater penger til en agent (megler) for en eller annen investering, og megleren lider et tap på stedet han drar til, skal han betale kapitalen tilbake til kjøpmannen.
103. Hvis en fiende under reisen tar fra ham noe han hadde, skal megleren sverge ved Gud og være fri for forpliktelser.
104. Dersom en kjøpmann gir en agent mais, ull, olje eller andre varer å transportere, skal agenten gi en kvittering for beløpet og kompensere kjøpmannen for dette. Så skal han få en kvittering fra kjøpmannen for pengene han gir kjøpmannen.
105. Hvis agenten er uforsiktig, og ikke tar kvittering for pengene han ga kjøpmannen, kan han ikke anse de ikke-mottatte pengene som sine egne.
106. Hvis agenten godtar penger from kjøpmannen, men har en krangel med kjøpmannen (nekter kvitteringen), så skal kjøpmannen sverge for Gud og vitne at han har gitt disse pengene til agenten, og agenten skal betale ham tre ganger summen.
107. Hvis kjøpmannen lurer agenten, ved at denne har gitt ham tilbake alt som var gitt ham, men kjøpmannen nekter å motta det som er blitt returnert til ham, da skal denne agenten dømme kjøpmannen for Gud og dommere, og hvis han fortsatt nekter å ha mottatt det agenten hadde gitt ham, skal han betale seks ganger summen til agenten.
108. Dersom en vertshusholder (feminin) ikke tar imot mais etter bruttovekt i betaling av drikke, men tar penger, og prisen på drikken er mindre enn kornet, skal hun dømmes og kastes i vannet .
109. Hvis sammensvorne møtes i huset til en vertshusholder, og disse sammensvorne ikke blir tatt til fange og levert til retten, skal vertshusholderen avlives.
110. Hvis en "gudssøster" åpner et vertshus, eller går inn i et vertshus for å drikke, da skal denne kvinnen brennes i hjel.
111. Hvis en gjestgiver gir seksti ka usakani-drikk til . . . hun skal få femti ka korn ved innhøstingen.
112. Hvis noen er på reise og overlater sølv, gull, edelstener eller noe løsøre til en annen, og ønsker å få det tilbake fra ham; hvis sistnevnte ikke bringer alt av eiendommen til det fastsatte stedet, men tilegner seg det til eget bruk, da skal denne mannen, som ikke kom med eiendommen for å overlevere den, dømmes, og han skal betale femdobbelt for alt dette var blitt betrodd ham.
113. Dersom noen har sending korn eller penger, og han tar fra kornkammeret eller boksen uten eierens viten, da skal den som tok korn uten eierens viten fra kornkammeret eller penger fra boksen. lovlig dømt, og tilbakebetale kornet han har tatt. Og han skal miste den provisjonen som er betalt til ham eller tilkommer ham.
114. Hvis en mann ikke har krav på en annen for korn og penger, og prøver å kreve det med makt, skal han betale en tredjedel av en mina sølv i hvert tilfelle.
115. Hvis noen har krav på korn eller penger på en annen og fengsler ham; dersom fangen dør i fengsel en naturlig død, skal saken ikke gå videre.
116. Hvis fangen dør i fengsel av slag eller mishandling, skal fangens herre dømme kjøpmannen for dommeren. Hvis han var en frifødt mann, skal kjøpmannens sønn drepes; hvis det var en slave, skal han betale en tredjedel av en mina med gull, og alt det fangens herre ga, skal han tape.
117. Dersom noen unnlater å oppfylle gjeldskrav og selger seg selv, sin hustru, sin sønn og datter for penger eller gir dem bort til tvangsarbeid: de skal arbeide i tre år i huset til mannen som kjøpte dem. , eller eieren, og i det fjerde året skal de settes fri.
118. Hvis han gir bort en mannlig eller kvinnelig slave til tvangsarbeid, og kjøpmannen fremleier dem, eller selger dem for penger, kan ingen innvendinger reises.
119. Dersom noen unnlater å møte et gjeldskrav, og han selger tjenestejenta som har født ham barn, for penger, skal pengene som kjøpmannen har betalt tilbakebetales til ham av slavens eier, og hun skal være frigjort.
120. Hvis noen lagrer korn for sikker oppbevaring i en annens hus, og det skjer noe skade på kornet som er i lageret, eller hvis eieren av huset åpner kornmagasinet og tar noe av kornet, eller hvis han spesielt benekter at kornet ble lagret i sitt hus: da skal eieren av kornet kreve sitt kornet for Gud (med ed), og eieren av huset skal betale eieren for alt kornet han tok.
121. Hvis noen lagrer korn i en annen manns hus, skal han betale ham lagring med en gur for hver femte ka korn i året.
122. Dersom noen gir et annet sølv, gull eller noe annet å beholde, skal han vise alt til et vitne, lage en kontrakt og så overlevere det til oppbevaring.
123. Hvis han overlater det til sikker oppbevaring uten vitne eller kontrakt, og hvis han som det ble gitt nekter for det, så har han ikke noe legitimt krav.
124. Hvis noen leverer sølv, gull eller noe annet til en annen til sikker oppbevaring, for et vitne, men han nekter det, skal han stilles for en dommer, og alt det han har nektet, skal han betale fullt ut.
125. Dersom noen legger sin eiendom hos en annen til oppbevaring, og der enten ved tyver eller røvere hans eiendom og den andres eiendom går tapt, skal den huseier, ved hvis forsømmelse tapet skjedde, kompensere eieren for alt som ble gitt til ham ansvarlig. Men eieren av huset skal prøve å følge opp og få tilbake eiendommen sin, og ta den fra tyven.
126. Hvis noen som ikke har mistet godset sine oppgir at de er tapt, og fremsetter falske krav: hvis han krever hans gods og skadebeløp for Gud, selv om han ikke har mistet dem, skal han få full erstatning for alle hans tap hevdet. (Dvs. eden er alt som er needed.)
127. Hvis noen "peker fingeren" (baktalelse) mot en søster til en gud eller konen til noen, og ikke kan bevise det, skal denne mannen føres for dommerne og pannen hans skal merkes. (ved å klippe huden, eller kanskje håret.)
128. Hvis en mann tar en kvinne til hustru, men ikke har samleie med henne, er denne kvinnen ingen hustru for ham.
129. Hvis en manns kone blir overrasket (in flagrante delicto) med en annen mann, skal begge bindes og kastes i vannet, men mannen kan benåde sin kone og kongen sine slaver.
130. Hvis en mann krenker en annen manns kone (trolovet eller barnekone), som aldri har kjent en mann, og fortsatt bor i hennes fars hus, og sover med henne og blir overrasket, skal denne mannen drepes, men kona er ulastelig.
131. Hvis en mann kommer med en siktelse mot ens kone, men hun ikke er overrasket med en annen mann, må hun avlegge en ed og kan deretter vende tilbake til huset sitt.
132. Hvis "pekes fingeren" mot en manns kone om en annen mann, men hun ikke blir tatt i å ligge med den andre mannen, skal hun hoppe i elven for mannen sin.
133. Hvis en mann blir tatt til fange i krig, og det er næring i hans hus, men hans hustru forlater hus og gård og går til et annet hus: fordi denne konen ikke holdt hoffet sitt, og gikk til et annet hus, hun skal dømmes og kastes i vannet.
134. Hvis noen blir tatt til fange i krig og det ikke er næring i huset hans, hvis da hans kone går til et annet hus, skal denne kvinnen holdes ulastelig.
135. Hvis en mann blir tatt til fange i krig og det ikke er næring i huset hans, og hans hustru går til et annet hus og føder barn; og dersom hennes mann senere vender tilbake og kommer til sitt hjem, da skal denne hustruen vende tilbake til sin mann, men barna følger sin far.
136. Dersom noen forlater huset sitt, løp bort, og så går hans kone til et annet hus, hvis han kommer tilbake og vil ta sin kone tilbake: fordi han flyktet fra hjemmet sitt og rømte, skal denne rømmens kone ikke gå tilbake til mannen sin.
137. Dersom en mann vil skilles fra en kvinne som har født ham barn, eller fra sin hustru som har født ham barn: da skal han gi den konen hennes medgift og en del av bruksretten til åker, hage og eiendom, slik at hun kan oppdra barna sine. Når hun har oppfostret sine barn, skal hun gis en del av alt som er gitt til barna, like mye som én sønn. Hun kan da gifte seg med mannen i sitt hjerte.
138. Dersom en mann vil skilles fra sin hustru som ikke har født ham barn, skal han gi henne beløpet av kjøpepengene hennes og medgiften som hun tok med fra sin fars hus, og la henne gå.
139. Hvis det ikke var noen kjøpesum, skal han gi henne en mina gull som en frigjøringsgave.
140. Hvis han er en frigjort mann, skal han gi henne en tredjedel av en mina med gull.
141. Hvis en manns kone, som bor i huset hans, ønsker å forlate det, setter seg i gjeld, prøver å ødelegge huset hennes, forsømmer mannen sin og blir dømt: hvis mannen hennes tilbyr henne løslatelse, kan hun gå sin vei , og han gir henne ingenting som en frigjøringsgave. Dersom mannen hennes ikke vil løslate henne, og tar han en annen hustru, skal hun bli som tjener i sin manns hus.
142. Hvis en kvinne krangler med mannen sin og sier: "Du er ikke sympatisk med meg," må årsakene til hennes fordommer presenteres. Hvis hun er uskyldig, og det er ingen skyld fra hennes side, men han går bort og forsømmer henne, da er det ingen skyld knyttet til denne kvinnen, hun skal ta medgiften sin og gå tilbake til sin fars hus.
143. Hvis hun ikke er uskyldig, men forlater mannen sin og ødelegger huset hennes og forsømmer mannen sin, skal denne kvinnen kastes i vannet.
144. Dersom en mann tar seg en hustru og denne kvinnen gir mannen sin en tjenestepike, og hun føder ham barn, men denne mannen vil ta en annen kone, skal dette ikke tillates ham; han skal ikke ta en annen hustru.
145. Hvis en mann tar en kone, og hun ikke føder ham barn, og han har tenkt å ta en annen kone: tar han denne andre konen og bringer henne inn i huset, skal denne andre konen ikke få likestilling med sin hustru.
146. Hvis en mann tar en kone og hun gir denne mannen en tjenestepike til hustru og hun føder ham barn, og da tar denne tjenestejenta likestilling med konen: fordi hun har født ham barn, skal hennes herre ikke selge henne for penger, men han kan beholde henne som en trell og regnes henne blant tjenestekvinnene.
147. Hvis hun ikke har født ham barn, da kan hennes elskerinne selge henne for penger.
148. Dersom en mann tar seg en kone, og hun blir grepet av sykdom, hvis han da ønsker å ta en annen hustru, skal han ikke skille seg fra sin kone, som har blitt angrepet av sykdom, men han skal beholde henne i huset som han har bygget og støttet henne så lenge hun lever.
149. Dersom denne kvinnen ikke vil bli i sin manns hus, da skal han gi henne erstatning for medgiften som hun tok med seg fra sin fars hus, og hun kan gå.
150. Hvis en mann gir sin kone en åker, hage og hus og skjøte for det, hvis da etter hennes husbas dødog sønnene ikke reiser noe krav, da kan moren testamentere alt til en av sine sønner som hun foretrekker, og trenger ikke å overlate noe til brødrene hans.
151. Hvis en kvinne som bodde i en manns hus gjorde en avtale med mannen sin, at ingen kreditor kan arrestere henne, og har gitt et dokument for det: hvis den mannen, før han giftet seg med den kvinnen, hadde en gjeld, kan kreditor ikke hold kvinnen for det. Men hvis kvinnen, før hun gikk inn i mannens hus, hadde påtatt seg en gjeld, kan ikke kreditor arrestere mannen sin for det.
152. Hvis etter at kvinnen var kommet inn i mannens hus, begge påtok seg gjeld, må begge betale kjøpmannen.
153. Hvis en manns hustru på grunn av en annen mann får deres ektefeller (hennes mann og den andres kone) myrdet, skal begge spiddes.
154. Hvis en mann gjør seg skyldig i incest med sin datter, skal han bli drevet fra stedet (forvist).
155. Hvis en mann forlover en pike med sin sønn, og hans sønn har samleie med henne, men han (faren) siden gjør henne uren og blir overrasket, da skal han bindes og kastes i vannet (druknet).
156. Dersom en mann forlover sin sønn en pike, men hans sønn har ikke kjent henne, og hvis han gjør henne uren, skal han betale henne en halv gullmina og gi henne erstatning for alt det hun førte ut av sin fars hus. Hun kan gifte seg med mannen i sitt hjerte.
157. Dersom noen er skyldig i incest med sin mor etter sin far, skal begge brennes.
158. Dersom noen blir overrasket etter sin far med sin overkone, som har født barn, skal han drives ut av sin fars hus.
159. Dersom noen, som har ført løsøre i sin svigerfars hus, og har betalt kjøpepengene, ser etter en annen kone og sier til sin svigerfar: «Jeg vil ikke ha din datter, «Pikens far kan beholde alt han hadde med seg.
160. Hvis en mann bringer løsøre inn i huset til sin svigerfar og betaler "kjøpesummen" (for sin kone): hvis da jentas far sier: "Jeg vil ikke gi deg min datter." han skal gi ham tilbake alt han hadde med seg.
161. Hvis en mann bringer løsøre inn i sin svigerfars hus og betaler "kjøpesummen", hvis da hans venn baktaler ham, og hans svigerfar sier til den unge mannen: "Du skal ikke gifte deg med datteren min. ," han skal gi tilbake til ham uforminsket alt han hadde med seg; men hans kone skal ikke være gift med vennen.
162. Hvis en mann gifter seg med en kvinne, og hun føder ham sønner; hvis da denne kvinnen dør, da skal hennes far ikke ha krav på hennes medgift; dette tilhører hennes sønner.
163. Hvis en mann gifter seg med en kvinne og hun ikke føder ham noen sønner; hvis da denne kvinnen dør, hvis "kjøpesummen" som han hadde betalt i huset til sin svigerfar, blir tilbakebetalt til ham, skal hennes mann ikke ha noe krav på medgiften til denne kvinnen; den tilhører hennes fars hus.
164. Hvis hans svigerfar ikke betaler tilbake til ham beløpet av "kjøpesummen", kan han trekke fra beløpet for "kjøpesummen" fra medgiften, og deretter betale resten til farens hus.
165. Dersom en mann gir til en av sine sønner, som han foretrekker, åker, hage og hus, og skjøte dertil: dersom faren senere dør, og brødrene deler godset, da skal de først gi ham gaven av hans far, og han skal ta imot det; og resten av faderens eiendom skal de dele.
166. Hvis en mann tar hustruer for sin sønn, men ikke tar kone for sin mindreårige sønn, og hvis han dør: hvis sønnene deler godset, skal de ved siden av hans del avsette pengene til "kjøpesummen" for mindre bror som ennå ikke hadde tatt kone, og sikret seg en kone til ham.
167. Hvis en mann gifter seg med en kone og hun føder ham barn: dersom denne konen dør og han så tar en annen kone og hun føder ham barn: hvis da faren dør, skal sønnene ikke dele godset etter mødrene, de skal dele medgiftene til deres mødre bare på denne måten; farsboet skal de dele likt med hverandre.
168. Hvis en mann ønsker å sette sin sønn ut av huset sitt, og erklærer for dommeren: "Jeg vil sette min sønn ut," så skal dommeren undersøke hans grunner. Hvis sønnen ikke gjør seg skyldig i noen stor skyld, som han med rette kan bli utstøtt for, skal faren ikke sette ham ut.
169. Hvis han er skyldig i en alvorlig feil, som med rette skulle frata ham det slektlige forholdet, skal faren tilgi ham første gang; men hvis han gjør seg skyldig i en alvorlig feil for andre gang, kan faren frata sønnen sin all slektsrelasjon.
170. Hvis hans hustru føder sønner til en mann, eller hans tjenestepike har født sønner, og faren mens han ennå levde sier til barna som hans tjenestepike har født: "mine sønner," og han teller dem med sønnene av hans kone; dør da faren, da skal sønnene til konen og tjenestepiken dele farsgodset i fellesskap. Sønnen til kona skal dele og velge.
171. Hvis imidlertid faren mens han fortsatt levde ikke sa til tjenestepikens sønner: "mine sønner", og da faren dør, da skal tjenestepikens sønner not dele med konens sønner, men tjenestejentens og hennes sønners frihet skal gis. Konens sønner skal ikke ha rett til å gjøre tjenestepikens sønner til slaver; kona skal ta medgiften hennes (fra faren), og gaven som mannen hennes ga henne og skjøtet henne (atskilt fra medgiften, eller kjøpepengene betalt til faren hennes), og bo i mannens hjem: så lenge så sant hun lever, skal hun bruke det, det skal ikke selges for penger. Det hun etterlater seg skal tilhøre hennes barn.
172. Hvis mannen hennes ikke ga henne noen gave, skal hun få kompensasjon for sin gave, og hun skal motta en del av boet til mannen sin, lik det til ett barn. Dersom hennes sønner undertrykker henne for å tvinge henne ut av huset, skal dommeren undersøke saken, og hvis sønnene har skyld, skal kvinnen ikke forlate sin manns hus. Dersom kvinnen ønsker å forlate huset, skal hun overlate til sine sønner gaven som mannen hennes ga henne, men hun kan ta medgiften til sin fars hus. Da kan hun gifte seg med mannen i sitt hjerte.
173. Hvis denne kvinnen føder sønner til sin andre mann, på det stedet hun gikk til, og deretter dør, skal hennes tidligere og senere sønner dele medgiften mellom dem.
174. Hvis hun ikke får sønner til sin andre mann, skal sønnene til hennes første ektemann ha medgiften.
175. Hvis en statsslave eller slaven til en frigjort mann gifter seg med datteren til en fri mann, og det blir født barn, skal slavens herre ikke ha rett til å slavebinde de fries barn.
176. Hvis imidlertid en statsslave eller slaven til en frigjort mann gifter seg med en manns datter, og etter at han gifter seg med henne, bringer hun en medgift fra en fars hus, hvis da de både nyter det og fant husholdning, og samler midler, hvis da slaven dør, da kan hun som var frifødt ta medgiften hennes og alt det hennes mann og hun hadde tjent; hun skal dele dem i to deler, den ene skal herre for slaven ta, og den andre halvparten skal den frifødte kvinne ta for sine barn. Dersom den frifødte kvinnen ikke hadde noen gave, skal hun ta alt som mannen hennes og hun hadde tjent, og dele det i to deler; og slavens herre skal ta den ene halvdelen, og hun skal ta den andre til sine barn.
177. Hvis en enke, hvis barn ikke er voksne, ønsker å gå inn i et annet hus (gifte seg på nytt), skal hun ikke gå inn i det uten dommerens viten. Hvis hun går inn i et annet hus, skal dommeren undersøke tilstanden til huset til hennes første ektemann. Da skal huset til hennes første ektemann overlates til den andre mannen og kvinnen selv som forvaltere. Og det må registreres. Hun skal holde huset i orden, oppdra barna og ikke selge husgerådene. Den som kjøper redskapene til en enkes barn, skal miste pengene sine, og godset skal tilbake til eierne.
178. Hvis en "hengiven kvinne" eller en prostituert som hennes far har gitt medgift og skjøte for det, men hvis det i dette skjøtet ikke står at hun kan testamentere det som hun vil, og ikke uttrykkelig har sagt at hun har råderetten; hvis faren hennes dør, da skal hennes brødre holde på hennes åker og hage og gi henne korn, olje og melk etter hennes del og mette henne. Dersom hennes brødre ikke gir henne korn, olje og melk etter hennes andel, da skal hennes åker og hage forsørge henne. Hun skal ha bruksrett til åker og hage og alt det faren ga henne så lenge hun lever, men hun kan ikke selge eller overdra det til andre. Hennes arveposisjon tilhører brødrene hennes.
179. Hvis en «guds søster» eller en prostituert mottar en gave fra sin far, og en skjøte hvor det er uttrykkelig sagt at hun kan disponere det som hun vil, og gi henne fullstendig disposisjon over det: hvis da dør hennes far, så kan hun overlate sin eiendom til hvem hun vil. Brødrene hennes kan ikke reise krav på dette.
180. Hvis en far gir en gave til sin datter - enten gifte seg eller en prostituert ugiftelig) - og deretter dør, da skal hun motta en del som barn fra farsboet og nyte bruksretten så lenge hun lever . Eiendommen hennes tilhører brødrene hennes.
181. Hvis en far vier en tempeljente eller tempeljomfru til Gud og ikke gir henne noen gave: hvis da faren dør, skal hun få tredjedelen av en barnepart av arven etter sin fars hus, og nyte dens bruksrett slik lenge hun lever. Eiendommen hennes tilhører brødrene hennes.
182. Hvis en far vier sin datter som hustru til Mardi av Babylon (som i 181), og gir henne ingen gave eller gjerning; hvis faren hennes dør, da skal hun få en tredjedel av sin del som barn av sin fars hus fra sine brødre, men Marduk kan overlate eiendommen hennes til hvem hun vil.
183. Hvis en mann gir sin datter ved en medhustru en medgift og en mann og en gjerning; hvis faren hennes dør, skal hun ikke få noen del av farsboet.
184. Hvis en mann ikke gir en medgift til sin datter av en medhustru, og ingen mann; hvis faren hennes dør, skal hennes bror gi henne en medgift etter farens rikdom og sikre henne en ektemann.
185. Hvis en mann adopterer et barn og til hans navn som sønn, og oppdrar ham, kan denne voksne sønnen ikke kreves tilbake igjen.
186. Dersom en mann adopterer en sønn, og hvis han etter at han har tatt ham skader sin fosterfar og mor, da skal denne adoptivsønnen vende tilbake til sin fars hus.
187. Sønnen til en paramour i palasstjenesten, eller til en prostituert, kan ikke kreves tilbake.
188. Hvis en håndverker har påtatt seg å oppdra et barn og lærer ham håndverket sitt, kan han ikke kreves tilbake.
189. Hvis han ikke har lært ham håndverket sitt, kan denne adoptivsønnen vende tilbake til farens hus.
190. Hvis en mann ikke opprettholder et barn som han har adoptert som sønn og oppdratt sammen med sine andre barn, kan hans adopterte sønn vende tilbake til farens hus.
191. Hvis en mann som hadde adoptert en sønn og oppfostret ham, grunnla en husholdning og fikk barn, ønsker å sette denne adopterte sønnen ut, da skal ikke denne sønnen bare gå sin vei. Hans adoptivfar skal gi ham av hans formue en tredjedel av en barneandel, og så kan han gå. Han skal ikke gi ham av marken, hagen eller huset.
192. Hvis en sønn av en kjæreste eller en prostituert sier til sin adoptivfar eller mor: «Du er ikke min far eller min mor», skal tungen hans kuttes av.
193. Dersom sønnen til en kjæreste eller en prostituert begjærer sin fars hus og forlater sin adoptivfar og sin adoptivmor og går til sin fars hus, da skal hans øye bli slukket.
194. Hvis en mann gir barnet sitt til en sykepleier og barnet dør i hennes hender, men sykepleieren uten far og mor pleier et annet barn, da skal de dømme henne for å ha ammet et annet barn uten fars og mors viten og hennes bryster skal hogges av.
195. Hvis en sønn slår sin far, skal hendene hans hugges av.
196. Hvis en mann slukker øyet til en annen mann, skal hans øye slukkes. [ Et øye for et øye ]
197. Hvis han bryter en annen manns bein, skal hans ben knekkes.
198. Hvis han slår ut øyet til en frigjort mann, eller bryter beinet til en frigjort mann, skal han betale én gullmina.
199. Hvis han slår ut øyet til en manns slave, eller bryter beinet til en manns slave, skal han betale halvparten av dets verdi.
200. Hvis en mann slår ut tennene til sin like, skal tennene hans slås ut. [En tann for en tann]
201. Hvis han slår ut tennene til en frigjort mann, skal han betale en tredjedel av en gullmina.
202. Hvis noen slår kroppen til en mann som er høyere i rang enn han, skal han motta seksti slag med en oksepisk offentlig.
203. Hvis en frifødt mann slår mot kroppen til en annen frifødt mann eller like rang, skal han betale en gullmina.
204. Hvis en frigjort mann slår kroppen til en annen frigjort mann, skal han betale ti sekel i penger.
205. Hvis slaven til en frigjort mann slår kroppen til en frigjort mann, skal øret hans kuttes av.
206. Hvis en mann under en krangel slår en annen og sårer ham, da skal han sverge: "Jeg har ikke skadet ham med vitende", og betale legene.
207. Hvis mannen dør av sitt sår, skal han sverge tilsvarende, og hvis han (den avdøde) var en frifødt mann, skal han betale en halv mina i penger.
208. Hvis han var en frigjort mann, skal han betale en tredjedel av en mina.
209. Dersom en mann slår en frifødt kvinne slik at hun mister sitt ufødte barn, skal han betale ti sekel for hennes tap.
210. Hvis kvinnen dør, skal datteren hans drepes.
211. Hvis en kvinne av friklassen mister sitt barn ved et slag, skal han betale fem sekel i penger.
212. Hvis denne kvinnen dør, skal han betale en halv mina.
213. Hvis han slår en manns tjenestepike, og hun mister barnet sitt, skal han betale to sekel i penger.
214. Hvis denne tjenestejenta dør, skal han betale en tredjedel av en mina.
215. Hvis en lege gjør et stort snitt med en operasjonskniv og kurerer det, eller hvis han åpner en svulst (over øyet) med en operasjonskniv, og redder øyet, skal han få ti sekel i penger.
216. Hvis pasienten er en frigjort mann, får han fem sekel.
217. Er han noens slave, skal hans eier gi legen to sekel.
218. Hvis en lege gjør et stort snitt med operasjonskniven, og dreper ham, eller åpner en svulst med operasjonskniven, og skjærer ut øyet, skal hendene hans kuttes av.
219. Hvis en lege gjør et stort snitt i slaven til en frigjort mann, og dreper ham, skal han erstatte slaven med en annen slave.
220. Hvis han hadde åpnet en svulst med operasjonskniven, og satt ut øyet, skal han betale halve verdien.
221. Hvis en lege helbreder det brukne beinet eller den syke myke delen av en mann, skal pasienten betale legen fem sekel i penger.
222. Hvis han var en frigjort mann, skal han betale tre sekel.
223. Hvis han var en slave, skal eieren hans betale legen to sekel.
224. Dersom en veterinær utfører en alvorlig operasjon på en esel eller en okse, og kurerer den, skal eieren betale kirurgen en sjettedel av en sekel i honorar.
225. Hvis han utfører en alvorlig operasjon på et esel eller en okse, og dreper det, skal han betale eieren en fjerdedel av dens verdi.
226. Hvis en barber, uten kjennskap til sin herre, klippe tegnet av en slave på en slave som ikke skal selges, skal hendene til denne barbereren kuttes av.
227. Dersom noen forfører en barber og lar ham merke en slave som ikke er til salgs med en slaves tegn, han skal drepes og begraves i huset hans. Frisøren skal sverge: "Jeg har ikke merket ham med vitende", og skal være skyldfri.
228. Dersom en byggmester bygger et hus for noen og fullfører det, skal han gi ham en avgift på to sekel i penger for hver sar av overflaten.
229 Hvis en byggherre bygger et hus for noen og ikke bygger det ordentlig, og huset som han bygde, faller inn og dreper dets eier, da skal den som bygger livet.
230. Hvis det dreper eierens sønn, skal sønnen til den byggherren drepes.
231. Hvis det dreper en slave av eieren, så skal han betale slave for slave til eieren av huset.
232. Hvis det ødelegger gods, skal han gi erstatning for alt som er blitt ødelagt, og i den grad han ikke bygget ordentlig dette huset som han bygde og det falt, skal han gjenreise huset av sine egne midler.
233. Hvis en byggmester bygger et hus for noen, selv om han ennå ikke har fullført det; hvis så veggene ser ut til å velte, må byggherren gjøre veggene solide av egne midler.
234. Dersom en skipsbygger bygger en båt på seksti gur for en mann, skal han betale ham en avgift på to sekel i penger.
235. Hvis en skipsbygger bygger en båt for noen, og ikke gjør den tett, hvis båten i løpet av det samme året blir sendt bort og blir skadet, skal skipsbyggeren ta båten fra hverandre og sette den tett sammen for egen regning. Den tette båten skal han gi til båteieren.
236. Leier en mann ut båten sin til en sjømann, og matrosen er uforsiktig, og båten blir vraket eller går på grunn, skal sjømannen gi eieren av båten en annen båt som erstatning.
237. Hvis en mann leier en sjømann og båten hans og forsyner den med mais, klær, olje og dadler og andre ting som trengs for å montere den: er sjømannen uforsiktig, blir båten ødelagt og innholdet ødelagt. , så skal sjømannen kompensere for båten som ble vraket og alt i den som han ødela.
238. Hvis en sjømann forliser noens skip, men redder det, skal han betale halvparten av dets verdi i penger.
239. Hvis en mann ansetter en sjømann, skal han betale ham seks gur mais per år.
240. Hvis en kjøpmann løper mot en ferge og ødelegger den, skal føreren på det skip som ble forliste søke rett for Gud; skipsføreren til kjøpmannen, som forliste ferjebåten, må erstatte eieren for båten og alt det han ødela.
241. Hvis noen imponerer en okse for tvangsarbeid, skal han betale en tredjedel av en mina i penger.
242. Dersom noen leier okser i ett år, skal han betale fire gur korn for plogokser.
243. Som leie av flokk storfe skal han betale tre gur korn til eieren.
244. Dersom noen leier en okse eller et esel, og en løve slår den i hjel på marken, kommer tapet på dens eier.
245. Dersom noen leier okser og dreper dem ved dårlig behandling eller slag, skal han gi eieren erstatning, okser for okser.
246. Dersom en mann leier en okse, og han bryter benet på den eller skjærer båndet på dens hals, skal han gi eieren kompensasjon med okse for okse.
247. Dersom noen leier en okse og slår ut øyet på den, skal han betale eieren halvparten av dens verdi.
248. Dersom noen leier en okse og bryter av et horn eller hugger av halen på den eller skader snuten på den, skal han betale en fjerdedel av dens verdi i penger.
249. Dersom noen leier en okse, og Gud slår den så den dør, skal mannen som leide den sverge ved Gud og regnes som skyldløs.
250. Hvis mens en okse passerer på gaten (markedet) noen skyver den og dreper den, kan eieren ikke sette opp noe krav i saken (mot leietakeren).
251. Hvis en okse er en skurrende okse, og det viser seg at han er en gorrer, og han ikke binder hornene sine eller fester oksen, og oksen stikker en frifødt mann og dreper ham, skal eieren betale en halv mina i penger.
252. Hvis han dreper en manns slave, skal han betale en tredjedel av en mina.
253. Dersom noen blir enige med en annen om å stelle hans åker, gi ham såkorn, betro ham et åk okser og binde ham til å dyrke åkeren, dersom han stjeler kornet eller plantene og tar dem for seg, skal hans hender bli hugget av.
254. Dersom han tar frøkornet for seg og ikke bruker okseåket, skal han gi ham kompensasjon for mengden av frøkornet.
255. Dersom han fremleier mannens åk av okser eller stjeler frøkornet, og planter ingenting på marken, skal han dømmes, og for hver hundre gan skal han betale seksti gur korn.
256. Hvis hans samfunn ikke vil betale for ham, så skal han settes i det feltet med buskapen (på jobb).
257. Dersom noen ansetter en feltarbeider, skal han betale ham åtte gur korn om året.
258. Dersom noen leier en oksedriver, skal han betale ham seks gur korn om året.
259. Dersom noen stjeler et vannhjul fra marken, skal han betale fem sekel i penger til dets eier.
260. Hvis noen stjeler en shadduf (som brukes til å trekke vann fra elven eller kanalen) eller en plog, skal han betale tre sekel i penger.
261. Om noen leier en gjeter for feeller sau, han skal betale ham åtte gur mais årlig.
262. Om noen, en ku eller en sau. . .
263. Slår han feet eller sauene som ble gitt ham, skal han erstatte eieren med storfe for storfe og sau for sau.
264. Dersom en gjeter, som storfe eller sau er betrodd for å våke, og som har fått sin lønn som avtalt, og er fornøyd, reduserer antallet av storfe eller sauer, eller gjør økningen ved fødsel mindre, han skal erstatte økningen eller fortjenesten som gikk tapt i oppgjøret.
265. Dersom en gjeter, til hvis omsorg storfe eller sauer er betrodd, gjør seg skyldig i bedrageri og gir falsk avkastning av den naturlige økningen, eller selger dem for penger, da skal han dømmes og betale eieren ti ganger tapet.
266. Hvis dyret blir drept i stallen av Gud (en ulykke), eller hvis en løve dreper det, skal gjeteren erklære sin uskyld for Gud, og eieren bærer ulykken i stallen.
267. Hvis gjeteren overser noe, og det skjer en ulykke i stallen, så er gjeteren skyld i ulykken som han har forårsaket i stallen, og han må erstatte eieren for storfeet eller sauene.
268. Dersom noen leier en okse til tresking, er lønnsbeløpet tjue ka korn.
269. Leier han en esel for tresking, er lønnen tjue ka korn.
270. Leier han et ungdyr til tresking, er hyren ti ka mais.
271. Dersom noen leier okser, vogn og sjåfør, skal han betale hundre og åtti ka korn om dagen.
272. Hvis noen leier en vogn alene, skal han betale førti ka korn per dag.
273. Dersom noen leier en dagarbeider, skal han betale ham fra nyttår til den femte måned (april til august, da dagene er lange og arbeidet hardt) seks gerah i penger per dag; fra den sjette måneden til årets slutt skal han gi ham fem geraer om dagen.
274. Hvis noen ansetter en dyktig håndverker, skal han betale som lønn av . . . fem gerah, som lønn til pottemakeren fem gerah, av en skredder fem gerah, av . . . gerahs,. . . av en repslager fire gerahs, av. . .. gerahs, av en murer . . . gerahs per dag.
275. Hvis noen leier en ferge, skal han betale tre gerah i penger per dag.
276. Leier han en fraktebåt, skal han betale to og en halv gerah per dag.
277. Dersom noen leier et skip på seksti gur, skal han betale en sjettedel av en sekel i penger som lønn per dag.
278. Hvis noen kjøper en mannlig eller kvinnelig slave, og før en måned har gått benu-sykdommen er utviklet, skal han returnere slaven til selgeren og motta pengene som han har betalt.
279. Hvis noen kjøper en mannlig eller kvinnelig slave, og en tredjepart krever det, er selgeren ansvarlig for kravet.
280. Hvis en mann i et fremmed land kjøper en mannlig eller kvinnelig slave som tilhører en annen fra hans eget land; hvis eieren av den mannlige eller kvinnelige slaven anerkjenner det når han kommer hjem: hvis den mannlige eller kvinnelige slaven er hjemmehørende i landet, skal han gi dem tilbake uten penger.
281. Hvis de er fra et annet land, skal kjøperen oppgi beløpet som er betalt for det til kjøpmannen, og beholde den mannlige eller kvinnelige slaven.
282. Hvis en slave sier til sin herre: "Du er ikke min herre," hvis de dømmer ham, skal hans herre kutte øret hans.