Alderspensjon

Overslag over pensjon

1. Beregningen

Det er tre ulike modeller for pensjon fra NAV (Folketrygd) som er basert på fødselsår.

• Født i 1953 eller tidligere: Pensjonen beregnes i sin helhet etter gamle regler. Opptjeningen skjer gjennom pensjonspoeng basert på 20 beste inntektsår
• Født mellom 1954 og 1962: Pensjonen beregnes som en kombinasjon av gamle og nye regler. For hvert årskull etter 1954 økes andelen som beregnes etter nye regler med 1/10 (f.eks. får 1962-kullet 9/10 etter nye regler og 1/10 etter gamle).
• Født i 1963 eller senere: Pensjonen beregnes fullt ut etter nye regler. Du sparer opp en pensjonsbeholdning der 18,1 % av årlig inntekt (opptil 7,1 G) legges til hver år.

I tillegg til folketrygd, som obligatorisk sosialt sikkerhetsnett, kan skadelidte ha innskuddspensjon, offentlig tjenstepensjon og ytelsespensjon.

Pensjonstap beregnes fra og med pensjonsåret til levealder.

Beregningen kan startes med å gå til pensjonsåret. Der settes antatt inntekts- og pensjonsforhold med og uten skaden.

Mangler positive opplysninger om pensjonsforhold, kan det gjøres hjelpeberegning for overslag over størrelsen på pensjonen. Resultatet kan settes direkte inn i hovedberegningen.

Åpne siden for beregning med "Pensjon".

Pensjoner har redusert trygdeavgift, 5,1 %. Det gis skattefradrag i alderspensjon fra folketygden og offentlig AFP etter skatteloven § 16-1. Fradraget nedtrappes for pensjoner etter skatteloven § 12-2 bokstav b, i og j. Programmet behandler de skattemessige forhold automatisk.

2. Pensjon uten skaden

Folketrygdens alderspensjon er alltid et vesentlig bidrag til samlet pensjon. I tillegg til folketrygd er det spørsmål om skadelidte uten skaden vil få innskuddspensjon, offentlig tjenestepensjon eller ytelsesbasert pensjon.

2.1. Folketrygd

Pensjonsbeholdningen danner grunnlag for beregning av inntektspensjon, og bygges opp ved summen av årlig pensjonsopptjening, folketrygdloven kap. 20.

Pensjonsopptjening skjer på grunnlag av pensjonsgivende inntekt, førstegangstjeneste, dagpenger, antatt inntekt ved mottak av uføretrygd og omsorgsarbeid. I tillegg reguleres pensjonsbeholdningen årlig i samsvar med lønnsveksten, folketrygdloven § 20-18.

Årlig lønnsvekst beregnes automatisk av programmet fra første opptjeningsår og til og med oppgjørsåret. Etter oppgjørsåret tillegges ingen lønnsvekst.

Beregningen stanser opptjeningen ved pensjonsåret.

Ved beregningen settes inntektsgrunnlaget slik at inntekten relativt sett er representativ for opptjeningsårene.

Garantipensjonen, minste alderspensjonsytelse, har ordinær sats og høy sats. Høy sats gjelder i utgangspunket for enslige, ordinær sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle, samboer m.v. Garantipensjonsnivået multipliseres med delingstallet ved 67 år og avkortes med 80 prosent av pensjonsbeholdningen, etter § 20-4. Gjenstående beløp utgjør vedkommendes beholdning av garantipensjon.

Årlige pensjon fra folketrygden beregnes ved å dividere pensjonsbeholdningen på delingstallet. Delingstallet uttrykker i hovedsak årskullets forventede gjenstående levealder på uttakstidspunktet. Delingstallet beregnes automatisk av programmet.

2.2. Innskuddspensjon

Innskuddspensjon er den vanligste pensjonsformen, utenom i det offentlige.

Innskuddspensjon kommer i tillegg til folketrygd. I programmet kan den bare legges til folketrygden, ikke som tillegg til offentlig tjenestepensjon eller ytelsespensjon.

Det er arbeidsgiver som betaler for til pensjonsordningen. Innskuddsgrenser er fastsatt i forskrift til innskuddspensjonsloven av 2000. Årlig innskudd skal minst utgjøre 2 prosent av lønn opp til 12 G. De maksimale satsene arbeidsgiver kan avsette til pensjon er 7 prosent av all lønn opptil 7,1 G, og 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G.

Historisk avkastning varierer mye mellom foretakene som tilbyr ordningen. Den varierer også med valgt risikoprofil på investeringen.

Utbetaling beskattes som ordinær pensjonsinntekt.

2.3. Offentlig tjenestepensjon

Påslagsbeholdningen blir årlig tilført 5,7 prosent av lønnen for inntekt mellom 0–12 G og 18,1 prosent av lønnen for inntekt mellom 7,1–12 G.

I tillegg til at påslagsbeholdningen blir tilført nytt tilskudd årlig, blir den regulert årlig fra 1. mai samsvar med lønnsveksten.

Lønnsveksten beregnes slik som nevnt under folketrygden.

Offentlig tjenestepensjon samordnes ikke lenger med ytelser fra folketrygden.

2.4. Ytelsesbasert pensjon

Ytelsesbasert pensjon er et tilskudd til folketrygd. Sammen skal dette beløpet utgjøre en viss prosentsats av sluttlønn, – som regel 66 prosent.

Full pensjon forutsetter minst 30 års opptjening.

Foretakspensjonsloven § 5-7 setter samlet grense for pensjonen sammen med folketrygd til 12 G. I lønnsintervallet mellom 6 G og 12 G er det en grense på 70 prosent.

3. Pensjon med skaden

I praksis vil uføretrygd med skaden gi kunne gi en pekepinn om alderspensjonen. Dette gjelder ikke hvis skadelidte har innskuddspensjon eller ytelsespensjon uten uføredekning. Innskuddspensjon må da beregnes i tillegg til uføretrygd.

Opplysninger til å anslå antatt pensjon med skaden finnes på Norsk Pensjon og NAV.

4. Sett inn pensjonen

Beregnet pensjon settes inn i hovedberegningen fra og med pensjonsåret, til og med levealder.

Det velges mellom uten og med skaden.

Pensjonstype velges i nedtrekklisten som kun folketrygd, altenativt folketrygd med tillegg av innskuddspensjon, offentlig tjenestepensjon eller ytelsesbasert pensjon.