Utgifter

Erstatning for utgifter som følger av skaden

Utgifter erstattes etter skadeserstatningloven § 3-1, "Erstatning for skade på person skal dekke lidt skade, tap i framtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i framtiden". Erstatningen ble innført med endringen i skadeserstatningloven i 1973.

Skade på person omfatter både fysiske og psykiske plager, og ikke nødvendigvis skader i tradisjonell forstand. Dommen i HR-2018-2080-A stiller ikke særlige krav til tilstanden for å bli godtatt som skade. I HR-2023-1108-A var gjaldt det diagnostisert psykisk skade, men det var ikke adekvat årsakssammenheng.

Erstatning for utgifter kan refere seg til en rekke ulike poster. Eksempelvis behandling, egenandeler, tekniske hjelpemidler, ombygging av bolig m.v. Særlig erstatning for utgifter til personlig assistanse, pleie- og omsorg kan etter praksis dreie seg om flere millioner kroner.

Utgifter til personlig assistanse og pleie/omsorg som erstattes er ment å være et supplement til det skadelidte kan kreve fra det offentlige, og skal gå til dekning av sosialmedisinske behov. Det er tiltak som kan øke skadelidtes uavhengighet, selvstendighet og trivsel i hverdagen. For eksempel bistand for å komme ut blant venner, eller på fritidsaktiviteter.

Bråtane-dommen, Rt. 2002 s. 1436, utmålte kr 175 000 per år for sosialmedisinske utgifter. Hordaland tingrett, dom av 25.10.2024, så på økningen i konsumprisindeksen og satte beløpet til 300 000 per år. Med tillegg av kostnader til assistenter under reiser ble beløpet årlig 350 000.

Det skilles mellom påført tap og fremtidstap. Skillet mellom påførte og fremtidige utgifter går ved tidspunktet for endelig oppgjør, det tidspunkt det oppnås enighet om den erstatning skadelidte skal ha. Er det tvist om retten til erstatning eller om erstatningsutmålingen, er skillet tidspunktet for domsavsigelsen, Rt. 2006 s. 684 avsnitt 30.

"Ved skade på person ytes blant annet erstatning for lidt skade og tap i fremtidig erverv, jf. skadeserstatningsloven § 3-1 første ledd. Skillet mellom de to erstatningsformene trekkes i norsk rett ved det tidspunkt det oppnås enighet om den erstatning skadelidte skal ha. Er det tvist om retten til erstatning eller om erstatningsutmålingen, er skillet tidspunktet for domsavsigelsen."

Påførte utgifter, som ikke allerede er betalt, tillegges rente.

Fremtidige utgifter neddiskonteres til oppgjørsdato og tillegges skatteulempe.

Erstatning for utgifter er skattefri både for påført og fremtidig tap.

Den enkelte utgiftspost beregnes først og legges deretter til i beregningen.

Post fjernes fra beregningen ved å klikke på den og deretter slette, eller ved å høyreklikke på posten og slette.

Særlig om egenandeler.

Påførte utgifter

Det velges mellom engangstap og periodisk.

Engangstap

På engangstap tillegges renter en gang i perioden fra-dato til-dato.

Rentesatsen settes under "Skadelidt". Valgene er morarente, avsavnsrente og ingen rente.

Før påkrav kan det tilkjennes avsavnsrente. Rt. 2002 s. 71 satte avsavnsrenten til mellom 3 og 4 %.Rt. 2003 s. 1358 til 5 %.

Periodisk utgift

Med periodisk menes en regelmessig årlig utgift i perioden fra dato til dato. Løpende utgifter kan behandles i en operasjon slik at det ikke er nødvendig å legge til utgiftsposten hvert år.

Hvilket årlig mellomrom posten kommer med i perioden angis med tall. 1 står for hvert år, 2 står for hvert andre år osv.

Hovedstol på løpende utgifter er summen av periodene. Det legges til renter på hvert periodisk beløp regnet fra startdag, startmåned, periodens år og frem til til-dato.

Regelmessige tap kan endres med "Endre" og så "Årlig endring". Årlig ønkning eller reduksjon av posten angis med prosent.

Fremtidige utgifter

Årlige fremtidige tap diskonteres til oppgjørsåret med valgt kapitaliseringsrente etter ligningen: Diskontert verdi = årets tap multiplisert med (1+r)^-n+0,5. Hvor er r kapitaliseringsrenten(normalt 2,5 % delt på 100) og n er antall år frem i tid. Minus betyr å dividere på tallet som opphøyes. Det trekkes et halvt år fra n - midt i året 0,5 fordi erstatningen forbrukes jevnt over året.

Som standard er kapitaliseringsrenten 2,5 %. Forskrift om kapitaliseringsrente.

Erstatning for personskade og tap av forsørger fastsettes som hovedregel til en engangssum. Kapitaliseringsrenten er en realrente skadeserstatningsloven § 3-9. En realrente er en antatt nominell rente i erstatningsperioden minus forventet inflasjon i den samme perioden. Hvis den antatte nominelle renten for perioden for eksempel er 4 prosent, og den forventede inflasjonen utgjør 2 prosent, vil realrenten være 2 prosent.

At kapitaliseringsrenten er realrente betyr at fremtidige tap beregnes i faste priser, og ikke i løpende.

Engangs

Bruker utgiftsposten i beregningen kun i det år som angis som "Tapsår". Dette er det år som utgiften vil påløpe.

Utgiftsposten kapitaliseres deretter med antall år ned til året som er angitt som "Fra". Som regel er det oppgjørsåret.

Periodisk utgift

Periodisk fremtidig utgift er en regelmessig årlig utgift i perioden fra Fra-år til Til-år.

Hyppigheten er årlige intervall mellom utgiftstapene som settes under "Hvert". 1 står for hvert år, 2 står for hvert andre år osv.

Deretter kapitaliseres hvert tapsår ned til Fra-år, som regel vil det være oppgjørsåret.

Tilsvarende som for påførte poster kan regelmessige tap over perioden endres med "Årlig endring".

Skatteulempe

Programmet legger automatisk til skatteulempe. Se nærmere om skatteulempe.