Oppreisningserstatning

1. Hjemmel for oppreisning

Oppreisningserstatning er en kompensasjon for tilfeller hvor man er blitt utsatt for en skade eller krenkelse. Det kreves ikke at man påføres et økonomisk tap. Oppreisning bøter på det ubehag skaden har medført og skader som ikke lar seg måle i penger.

Oppreisningen virker som et plaster på såret for offeret og som en straff for den som har forårsaket skaden. Oppreisning kommer i tillegg til eventuell dekning for økonomisk tap og kan tilkjennes uavhengig av om det gis ménerstatning.

Som utgangspunkt er det gjerningspersonen personlig som skal betale oppreisningserstatning. Også bedrifter og virksomheter kan under visse forutsetninger bli pålagt å betale oppreisning, organansvaret Rt. 1995 s. 209. Ved bilulykker hefter trafikkforikringsselskapet for beløpet, bilansvarsloven § 4.

Hjemmel for oppreisning er skadeserstatningsloven § 3-5. Vilkåret er at den som forårsaket skaden handlet med forsett eller grovt uaktsomt. I tillegg må skadevolder enten ha påført skadelidt en personskade eller begått en straffbar handling som nevnt i skadeserstatningsloven § 3-3. Betingelsen "voldt skade på person" går på selve atferden, og det er ikke et vilkår at skyldkravet dekker de skadefølgene som i sin tur begrunner oppreisningskravet, HR-2019-1675-A.

Menerstatning og oppreisningserstatning samordnes ikke HR-2024-708-A.

Den som uaktsomt har krenket privatlivets fred, skal yte erstatning for den lidt skade og erstatning for tap i fremtidig erverv og oppreisning som finnes rimelig, skadeserstatningsloven § 3-6.

Den som uaktsomt har satt frem en ytring som er egnet til å krenke en annens ærefølelse eller omdømme (ærekrenkelse), skal yte erstatning for den lidt skade og erstatning for tap i fremtidig erverv og oppreisning som finnes rimelig, skadeserstatningsloven § 3-6 a. Døde den krenkede mindre enn 15 år før krenkelsen, kan krav om oppreisning settes frem av hans nærmeste. I HR-2014-00445-A (Ambulansesaken) ble Dagbladet dømt til å betale 200 000 kroner i oppreisning.
I HR-2014-02398-A ble Avisa Nordland dømt til å betale 400 000 kroner i oppreisning til kirurg og nær 1,7 mill. i saksomkostninger.

Oppreisning i forbindelse med straffeforføgning er regulert i straffeprosessloven § 447.

Oppreisning i forbindelse med opphør av arbeidsforhold gis etter arbeidsmiljøloven § 15-12.

Ved utmålingen av vederlag og erstatning for forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av åndsverksloven tas det også hensyn til ikke-økonomisk skade påført den forurettede ved overtredelsen, åndsverksloven § 81.

Oppreisningsbeløpet er skattefritt. Ved opphør av arbeidsforhold er beløp over 1 og 1/2 ganger folketrygdens grunnbeløp skattepliktig, skatteloven § 5-10 e..

2. Skadeserstatningsloven § 3-3

Katalogen over straffbare handlinger i skadeserstatningsloven § 3-3 , som begrunner oppreisning, domineres tallmessig av seksuelle forhold. Handlingene i straffeloven er:

3. Normalerstatning

I utgangspunktet avgjøres oppreisningsnivået skjønnsmessig av retten, og varierer med handlingens grovhet, arten av krenkelse og fornærmedes skader. Ofte er det tale om relativt beskjedne beløp kr 20 000 til 200 000 kroner. Justismord gir høye beløp. Liland-saken bygget på to drap i 1969. Han slapp ut i 1994 og oppreisningen var 10 mill. kroner.

For enkelte skader og handlinger er det fastsatt normalerstatning. Til dels knyttes slik erstatning til G, folketrygdens grunnbeløp.

I HR-2023-2361-A fastsatte Høyesterett normert erstatningsnivå for forsettlig drap til 2,5 G til hver av de etterlatte avrundet til nærmeste kr. 10 000.

HR-2024-219-A hevet normert erstatningsnivå for drap til 3 G. Det tilsvarte avrundet 350 000. Dette ble avrundet til 425 000 kroner til hver etterlatt. Oppreisningen til fornærmede ved drapsforsøk er ikke normert, men fastsatt til 375 000 kroner.

Voldtekt til samleie HR-2022-980-A, gir normalerstatning 2 G.

For grovt uaktsomt drap HR-2023-1035-A ble normalerstatning satt til 1,5 G.

4. Annen utmåling

Rettspraksis om skjønnsmessig utmåling av oppreisning er meget omfattende.

5. Programmet

Oppreisningsbeløpet settes inn i beregningen enten som tall eller som andel av grunnbeløpet på oppgjørstidspunktet.